Dag 20: Fra Italia til Sveits over Grand-Saint-Bernard og inn i Rhônedalen
Etter en natt i den lille fjellandsbyen Étroubles ventet nok en av turens store naturopplevelser. Denne dagen skulle vi kjøre Grand-Saint-Bernard-passet, krysse grensen til Sveits og følge den vakre Rhônedalen helt opp til Goms.
Målet var å komme til Reckingen, en liten landsby nesten innerst i dalen, hvor vi skulle overnatte før neste dags tur over Furkapasset. Men før vi startet dagens reise måtte vi handle litt mat i Etroubles, og der ble vi overrasket av en stor saueflokk ledet av 4 hunder og en gjeter.
Dette er dag 20 av vår Europaferie 2026. Les alle reisebrevene her!
Grand-Saint-Bernard-passet
Grand-Saint-Bernard-passet er en av Alpens mest historiske fjelloverganger. Passet ligger på 2 469 moh. og har vært brukt av reisende i mer enn 2 000 år. Romerne anla ferdselsvei her, og senere ble det berømte hospitset på toppen etablert av munken Bernard de Menthon. Det var her de legendariske Sankt Bernhard-hundene ble avlet fram for å hjelpe reisende som gikk seg vill i snøstormene. Midt oppe på fjellet er også grensen mellom Italia og Sveits.
Denne sommerdagen var kontrasten stor. Blå himmel, sol og behagelig temperatur gjorde kjøreturen til en ren nytelse.
Vi stoppet flere ganger underveis for å ta bilder og bare nyte utsikten. Selv om det ikke ble noen lang fottur, gikk vi et lite stykke bort fra veien. Det ga et helt annet perspektiv på landskapet enn det man får gjennom frontruta.
Grand-Saint-Bernard er litt annerledes enn Petit-Saint-Bernard. Landskapet er mer alpint og barskere, men fortsatt med grønne fjellsider som står i sterk kontrast til de mørke fjelltoppene rundt.
Veien holder god standard, men én ting la vi igjen merke til. Autovern.
Eller rettere sagt mangelen på dem enkelte steder. Når av avstanden fra bobilen til stupet er under 1/2 meter, og autovern er fraværende, da kiler det litt ekstra i magen når man sitter bak rattet i en stor bobil. Men vi kom oss trygt ned uten dramatikk.
Gjennom den varme og vakre Rhônedalen
Vel nede i Sveits fortsatte turen østover gjennom Rhônedalen. Vi kjørte denne strekningen også for to år siden, den gangen på vei mot Grimselpasset. Nå var planen en annen. Denne gangen skulle vi helt til Goms for å prøve Furkapasset dagen etter.
Rhônedalen er en av Sveits’ viktigste dalfører. Elven Rhône har sitt utspring lengst inne i dalen og renner senere gjennom både Genèvesjøen og Sør-Frankrike før den munner ut i Middelhavet.
Det er lett å forstå hvorfor dalen er så viktig. Her åpner landskapet seg mellom høye fjell, og de solrike sørvendte skråningene er fulle av vinmarker, frukthager, små og store landsbyer. Flere steder passerte vi også ruiner av gamle borger som troner på høydene over dalen.
Selv om temperaturen nede i dalen igjen nærmet seg 37 grader, var utsikten hele tiden imponerende.
Goms – der Rhône er en fjellelv
Rhônedalen er lang – nesten 2 timers kjøring før dalen møter nye fjelloverganger. Etter hvert som vi kjørte oppover dalen, falt temperaturen gradvis. Landskapet ble grønnere. Og Rhône, som lenger nede er en bred og mektig elv, ble igjen en klar og isblå fjellelv.
Vi kom inn i Goms, den øverste delen av Rhônedalen. Dette området er kjent for sine tradisjonelle trelandsbyer, gamle låver og rolige atmosfære. Her ligger de små alpelandsbyene som perler på en snor. Mange bruker Goms som utgangspunkt for både fotturer, sykling og langrenn om vinteren.
Vi valgte å stoppe i landsbyen Reckingen
Vi avsluttet dagen i Reckingen, omtrent 1 350 meter over havet, på en bobilplass rett ved Rhône. Forskjellen fra dalbunnen var merkbar. Mens temperaturen hadde ligget rundt 37 grader lenger nede i dalen, var det rundt 28 grader her oppe – akkurat passe til å nyte ettermiddagen ute.
Bobilplassen ligger idyllisk ved den isblå elven, med kort gangavstand til landsbyen. For å komme til bobilplassen måtte vi kjøre gjennom landsbyen, på så smale veier at vi nesten trodde vi hadde kjørt feil. Men det hadde vi ikke og vi fant fram og fikk parkert i skogen rett ved den isblå elven.
En koselig rusletur i Reckingen og vi ble raskt sjarmert
Husene i Reckingen er typiske for den øvre delen av Valais. Mange er flere hundre år gamle, bygget i mørkt, solbrent tre og står på steinsøyler med flate steinskiver mellom fundamentet og bygningen. Disse skivene hindret mus og rotter i å komme opp i kornlagrene – en byggemåte som fortsatt preger mange av landsbyene i Goms.
Små blomsterkasser, smale gater og velholdte trehus gjør Reckingen til en av de landsbyene hvor det er hyggeligst å bare rusle rundt uten mål og mening.
Dagens fakta
- Rute: Étroubles (Italia) – Grand-Saint-Bernard – Martigny – Rhônedalen – Goms – Reckingen
- Fjellovergang: Grand-Saint-Bernard (2 469 moh.)
- Overnatting: Bobilplass i Reckingen – ca. 1 350 moh.
- Høydepunkt: Naturen, utsikten fra bobilen og den koselige landsbyen i Goms.
Alpefine opplevelser hele dagen
Skal du kjøre mellom Italia og Sveits, er Grand-Saint-Bernard et flott alternativ til tunnelen dersom været er bra. Sett av tid til noen stopp underveis – utsikten er en viktig del av opplevelsen.
Har du mulighet, anbefaler vi også en overnatting i Goms. Her er temperaturen ofte langt mer behagelig enn nede i Rhônedalen, samtidig som området byr på noen av Sveits’ mest sjarmerende fjellandsbyer.
Bobilhilsen fra Anne Bente
Alle reisebrevene fra sommerferien i Europa 2026 finner du her!
