2026 - Eurpaferie sommer,  Bobil i alpene,  Reisebrev fra Europaturer,  Reisebrev i bilder,  Reisetips,  Sveits

Dag 21: Furkapasset og isbrebesøk i 27 varmegrader

Etter to flotte fjelloverganger var det én vei vi hadde gledet oss ekstra til. Furkapasset.

Vi hadde kjørt Grimselpasset for et par år siden, men denne gangen ville vi oppleve nabopasset som tar deg østover fra Goms og videre mot Andermatt. Mange mener dette er en av Sveits’ vakreste fjellveier, og allerede de første kilometerne forsto vi hvorfor.

Dette er dag 21 av vår Europaferie 2026. Les alle reisebrevene her!

På vei opp hårnållssvingene i Furkapasset ser vi tilbake på dalen, Rhône-elven og veien opp til Gimselpasset.

Furkapasset – flotte veier og stor utsikt

Fra Goms klatrer veien raskt oppover til vi kommer til veiskillet – valget mellom Gimselpasset og Furkapasset. Begge veiene klamrer seg til de bratte fjellsidene og lover en imponerende ferd over fjellet. Sist gang valgte vi Gimselpasset, og denne gangen ble det Furkapasset.

Veien gikk langs de bratte fjellsidene, med overraskende brede veier til tross for hårnållssvinger og bratt terreng. Landskapet åpner seg mer og mer for hver sving, og flere steder kan man se veien fortsette i sikksakk høyt oppe i fjellsiden. Ikke minst fikk vi panoramautsikt til hårnålssvingene i Gimselpasset og den isblå Rhône-elven. Det er et imponerende syn.

Nede i dalen går den historiske Dampfbahn Furka-Bergstrecke, en museumsjernbane med damplokomotiv som følger deler av den gamle jernbanelinjen over Furka. Flere ganger kunne vi se toget tøffe gjennom dalen mens vi fortsatte oppover med bobilen.

Vi møter på det historiske toget på vei oppover mot Furkapasset.

Furkapasset ligger på 2 429 meter over havet, men føles likevel grønt og levende. Fjellsidene er dekket av blomsterenger, bekker og små vann, mens de høyeste toppene fortsatt har snø selv midt på sommeren.

Det legendariske Hotel Belvédère

Midt i en av de karakteristiske hårnålssvingene ligger det ikoniske Hotel Belvédère. Hotellet ble bygget på slutten av 1800-tallet og er kanskje et av de mest fotograferte hotellene i Alpene. Beliggenheten er spektakulær, og mange kjenner det igjen fra James Bond-filmen Goldfinger.

Vi var tidlig ute og hadde flaks som fant en ledig parkeringsplass. Det er ikke mange av dem, og med større bobiler kan det fort bli en utfordring. Kommer du tidlig på dagen er sjansene langt bedre.

Det ikoniske Hotel Belvédère på vei opp fjellsiden i Furkapasset.

Rhônegletscher – en kort tur inn til isbreen

Fra parkeringsplassen ved Hotel Belvédère går en godt tilrettelagt sti ned mot Rhônegletscher, breen hvor Rhône har sitt utspring. Turen er kort – rundt 1,2 kilometer én vei – og innebærer omtrent 70 høydemeter ned. Det betyr selvfølgelig at de samme høydemetrene må tilbakelegges opp igjen på returen.

Selve turen er en opplevelse. Stien slynger seg gjennom et dramatisk høyfjellslandskap med fossefall, smeltevann og utsikt mot den enorme brearmen som fortsatt ligger mektig oppe i dalsiden.

For å benytte stien må du først betale avgift /billett. 10 euro pr. person betalte vi.

Gå inn under isen – en litt rar opplevelse

Det som vi var mest spent på, var at vi kunne gå inn i isen. Men det ble en litt rar opplevelse.

Selve Rhônegletscher ligger fortsatt mektig og urørt lenger opp i fjellsiden. Isgrotten er derimot hugget inn i en mindre ismasse ved siden av hovedbreen. For å bremse nedsmeltingen var denne delen dekket med store hvite isolasjonsduker. På avstand så det nesten ut som om noen hadde kastet en haug med hvite pledd over isen.

Inne i isen var det hugget ut en tunnel på bare fem–seks meter. Ikke fordi man ønsket en kort opplevelse, men fordi det rett og slett ikke var mulig å lage den større. Denne delen av breen har smeltet betydelig gjennom de siste årene.

Fra istaket dryppet smeltevannet jevnt. år temperaturen ligger rundt 25 grader, er det lett å forstå at isen har tøffe arbeidsforhold gjennom sommeren.

Over Furkapasset med høye fjell

Etter besøket til isbreen fortsatte vi over Furkapasset. Det var ennå noen hårnålssvinger igjen før vi var på toppen. Så gikk ferden nedover igen. Den østlige nedkjøringen er ikke fullt så dramatisk som stigningen fra Goms, men landskapet er fortsatt storslått.

Veien holder høy standard, men én ting la vi igjen merke til. Autovernene som manglet mange steder. Flere steder er de langt mindre enn vi er vant til hjemme i Norge, og enkelte steder er de helt fraværende. Da vi møtte en turistbuss på et av de smaleste partiene, måtte vi legge bobilen helt inntil fjellveggen.

Rundt tretti centimeter utenfor høyre hjul begynte stupet. Det gir litt ekstra puls. Men vi kom trygt ned.

Videre mot Bodensjøen

Etter tre spektakulære fjelloverganger – Petit-Saint-Bernard, Grand-Saint-Bernard og Furka – hadde vi både fått gode opplevelser og unngått hetebølgen som plaget store deler av sentral Europa.

Nå ventet en ny del av reisen. Vi satte retningen hjemover. Men med 1650km å kjøre hjemover måtte vi legge opp til flere dager. Vi satte først kursen nordover mot Tyskland og Bodensjøen.

Underveis passerte vi flere av de vakre innsjøene i Sveits. De glitret i herlige blåfarger og fristet til et stopp. Vi forsøkte derfor å få plass på en campingplass nær en av innsjøene. Men det viste seg raskt å være lettere sagt enn gjort. Midt i høysesongen var plassene fulle, og i stedet for å bruke resten av ettermiddagen på leting valgte vi å holde på den opprinnelige planen og kjøre til Tyskland.

Men innsjøene lå og glitret i solen med en nesten turkis farge – de kommer vi nok til å besøke en annen gang, gjerne utenom høysesongen.

En kjent campingplass nær Lindau

Rett nord for Lindau ligger en campingplass vi hadde besøkt tidligere, og dit satte vi kursen. Camping Gitzenweiler Hof, som også har bobilplass er en stor campingplass, med beliggenhet litt utenfor selve turistkjernen. Vi antok at de hadde plass til oss og selv om vi ikke var framme før rett før klokken 18, var det fortsatt god plass – både på campingplassen og på bobilplassen utenfor.

Her ble det pizza på campingens restaurant før det ble kvelden.

Det var ikke fullt på campingplassens biergarten denne kvelden.

Tips til deg som skal kjøre Furkapasset

Har du mulighet, anbefaler vi å starte tidlig over Furkapasset. Da er det lettere å finne parkering ved Hotel Belvédère, og du får oppleve Rhônegletscher før de største turistbussene kommer. Skal du besøke isgrotten, beregn minst halvannen til to timer totalt, inkludert gåturen fra parkeringen.

Dagens fakta

  • Rute: Reckingen – Furkapasset – Andermatt – Bodensjøen – Lindau
  • Fjellovergang: Furkapasset (2 429 moh.)
  • Høydepunkt: Rhônegletscher, Hotel Belvédère og utsikten over Furkadalen.
  • Overnatting: Camping nord for Lindau (Tyskland). Camping Gitzenweiler Hof.
Det er alltid flott å kjøre bobil i alpene, som i stor grad har flotte brede veier, selv om terrenget er krevende.

Etter over 20 dager på bobilferie i Europa, kjente vi på at det var på tide å komme seg hjem. Men samtidig plana vi et fint stopp i Tyskland neste dag. Ferien var ikke helt over ennå.

Alle reisebrevene fra sommerferien i Europa 2026 finner du her!

Bobilhilsen fra Anne Bente