2025 - Europaferie på sommeren,  Frankrike,  Reisebrev fra Europaturer,  Reisebrev i bilder,  Reisetips

Dag 18: Bobil langs den engelske kanalen gikk ikke helt som planlagt…

Å kjøre bobil langs den Engelske kanalen viste seg å by på flere utfordringer enn vi hadde ønsket oss. Etter noen dager med vind, fleecejakke og kyststemning i Normandie startet dagen med regnvær. Men, det var meldt bedre vær nordover så vi satte kursen dit – i håp om myk sand, et glimt av solen og kanskje et bad?

Målet for dag 17: Vi hadde valgt å kjøre til den lille kystbyen Wissant, som ligger mellom Cap Blanc-Nez og Cap Gris-Nez, midt mellom Calais og Boulogne-sur-Mer. Her hadde vi sett for oss en rolig dag med strandliv ved sanddynene, kanskje en croissant i morgensol og bølgene som bakgrunnsmusikk. Det var planen. Men det ble ikke helt slik.

Selv om ikke alt gikk etter planen denne dagen, var det fin utsikt fra bobilen langs veien.

Et kort møte med Wissant

Vi hadde ikke så lang kjøreetappe, så vi kom tidlig fram til campingplassen i Wissant. Veien inn i den lille byen ga oss et håp om at dette var et bra sted, da området vi kjørte gjennom var blant vakre hus og hager. Kl 12:30 kjørte vi inn til campingplassen hvor vi ble møtt av en stengt bom. Resepsjonen stengte kl. 12.00 – og åpnet ikke før kl. 14.00. Det hadde egentlig ikke vært så problematisk – om vi hadde hatt et sted å parkere i påvente av åpen resepsjon. Men, det var ingen steder å vente, parkere, snu eller stå. Selv ikke for en bybobil.

Vi forsøkte en liten runde i byen på jakt etter parkeringsplasser. Men smale gater og null parkering gjorde det klart: «Velkommen til Wissant – men ikke med bobil.» Vi kjørte videre!

Møtet med Wissant ble så kort at vi ikke engang tok et bilde før vi var på vei ut av byen…

Sperringer, skilt og håpløse høydegrenser

Vi prøvde neste campingplass. Den så idyllisk ut på Google Maps – men i virkeligheten var innkjørselen i en sylskarp sving med høye murer, så trang at selv vi med bybobil ikke valgte å ta sjansen på den veien.

Landskapet vi kjørte var derimot vakkert. Vi nærmet oss en høyde og fra veien kunne vi skimte de hvite klippene i England. I følge Google skuller det straks komme et utsiktspunkt, med stor parkering. Der kunne vi jo ta en stopp og nyte utsikten og naturen rundt. Det er bare det at vi ikke kom oss inn – sperrebom for kjøretøy over 2 meter. Vi kjørte videre!

Camping forbudt – ikke ønsket!


Og slik fortsatte det:

– Neste parkeringsplass? Også maks 2 meters høyde.
– Stopp langs sanddynene med bobiler? Digert skilt: «Parkering forbudt for bobiler.»
– Neste campingplass? Kø ut til veien.

Vi begynte å mistenke at Nord-Frankrike hadde dannet en egen allianse mot bobiler.

Selv om vi ikke fikk stoppet bilen, var landskapet langs kysten vakkert å kjøre i.

En redning i ingenmannsland

Vi kom til slutt til Calais, hvor vi ikke hadde lyst til å parkere for natten. Vi siktet oss heller inn mot et område nord for byen. Etter å ha rullet forbi Calais, gjennom en mengde rundkjøringer, omkjøringer, forbi industriområder og på smale veier tvers over jorder, havnet vi midt ute i ingenmannsland ved Oye-Plage. Der, mellom jorder og kuer, fant vi en campingplass som hadde plass til oss – og til frustrasjonen vår – Camping Brasserie Les Argouisiers.

Og som bonus: Vi fikk vasket klær – noe som jo også må gjøres når vi ruller rundt i Europa.

En rolig plass for oss og bobile langt utenfor allfarvei.
Bak det blå huset stod bobilen vår – vi står på sanddynene og kikker på campingplassen.

Det ble strandtur på oss likevel

Men alt var ikke tapt. Vi ruslet ned til den største stranden vi noen gang har sett. Det var ikke en overdrivelse – det var minst én kilometer med sand før det var mulig å vasse i vannkanten. Perfekt for kiting, strandseiling og trehjulinger med sanddekk. Vi var kanskje ikke i Wissant, men vi hadde funnet en annen versjon av den franske kysten.

Hva vi gikk glipp av med bobil langs den engelske kanalen!

Området sør for Calais, og spesielt Wissant og Cap Blanc-Nez, er kjent for:

Flotte turer i sanddynene
Strender med myk, finkornet sand
Mulighet for å se over til England på klare dager
Kyststier og sykkelruter
Sjarmerende småbyer og markeder

Vi fikk ikke oppleve det denne gangen – men vi vil tilbake. Neste gang med plan B og med kontroll på åpningstidene på campingplassen vi sikter oss inn mot.

Det ble mer kjøring enn planlagt denne dagen, selv om vi egentlig ikke kjørte langt!

Tips til deg som reiser med bobil langs den engelske kanalen i Nord-Frankrike

Sjekk åpningstidene til campingplasser – mange stenger midt på dagen
Vær obs på høydebegrensninger – 2 meter er en vanlig sperre
Unngå byer midt på dagen – spesielt om det er små sentrum med dårlig parkering
Ha en backupliste med campingplasser og parkeringer
Ta med godt humør og fleksibel reiserute

Noen dager går ikke helt etter planen. Men det er også en del av reisen.

Les alle reisesbrev fra vår bobilferie i Europa sommeren 2025 her!

Bobilhilsen fra Anne Bente

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

0 Shares
Share
Pin
Tweet