Dag 17 – Bobil til Le Tréport: Kalkklipper, dukkehus og fiskeri

Etter 15 dager på tur var det tid for å ta turen med bobil til Le Tréport på Normandie-kysten. Etter mange dager med fjell og innland, hadde vi sett for oss sol, strand og kanskje en dukkert i Atlanterhavet – men det var værgudene ikke helt med på. Le Tréport var likevel en flott by å besøke, selv om solen uteble.

Du kan lese alle reisebrevene fra vår sommerferie i Europa med bobil 2025 her!

Bobil på toppen av kalksteinklippen i Le Tréport

Etter 225 kilometer og litt over tre timer på veien fra Reims, rullet vi inn i den sjarmerende kystbyen Le Tréport, kjent for sine spektakulære kalksteinsklipper, sitt livlige havneområde og et historisk bybilde.

Reiser du med bobil til Le Tréport, har du flere muligheter for overnatting nær byen. Vi hadde blinket oss ut bobilparkeringen på toppen av klippen, og jammen fikk vi plass akkurat der vi ønsket – med utsikt over havet, like ved de stupbratte hvite klippeveggene.

Men det var ikke bare utsikten som slo mot oss den dagen. Været var langt kaldere, og etter ti dager med sol og t-skjortevær, måtte vi grave fram fleecejakker og lange ermer igjen. Et lite sjokk for solbrune armer, men vi er da nordmenn – vi lar oss ikke stoppe av litt vær.

Ned trappa til tidevannet i Le Tréport

Fra klippetoppen går det både trapper og en taubane (funiculaire) ned til byen – og vi valgte trappa. Nedover, i hvert fall. De 365 trinnene tar deg forbi lag på lag av kalkstein og grønt, og ned til en by som har både fiskelukt, feriestemning og historisk sus.

Nede i havneområdet er det tydelig at tidevannet bestemmer når man kan ta turen ut på havet. Ved lavvann ligger båtene på sandbakene, og kommer absolutt ingen vei. Ved lavvann er havna plutselig mer gjørme enn hav. Fascinerende å se, og en påminnelse om hvor mye naturen fortsatt styrer livet her. I Le Treport har det derfor blitt laget sluser og kanaler som regulerer inn- og utpassering for fiskebåtene.

Strandpromenade med dukkehus i stor størrelse

Vi ruslet over havna og fortsatte nordover langs strandpromenaden hvor en rekke fargerike bygårder troner på første rad. Mange av dem ser nesten ut som gigantiske og fargerike dukkehus – pyntet med spir, dekorative bjelker, balkonger og detaljer – alt som får en fasade til å smile.

Denne rekken med «dukkehus» er en unik form for Belle Époque-arkitektur, inspirert av tiden da byen ble et mote­badested for pariserne på slutten av 1800-tallet. Etter at jernbanen mellom Paris og Le Treport ble ferdig i 1872, ble byen et ettertraktet feriemål for overklassen. For å imøtekomme de velstående badegjestene ble det bygget elegante villaer og sommerhus langs sjøen, med utsikt mot de imponerende kalksteinsklippene.

Etter hvert prøvde sola prøvde å trenge gjennom skyene, ble det til og med varmt nok til å ta av jakken.

En liten kystby med stor historie

Le Tréport er kanskje liten i størrelse, men rik på historie. Byen har vært fiskelandsby siden middelalderen, og ble populær badeby på 1800-tallet – særlig blant parisiske overklassefamilier som reiste hit med tog. Toglinjen finnes fortsatt, og bringer både franskmenn og turister til byen. Under andre verdenskrig var området sterkt befestet av tyskerne, og restene av bunkere og kanonstillinger finnes fortsatt oppe på klippene.

Klippene står steile og høye på hver side av byen – et imponerende skue.

Fra fargerike hus til den gamle kompakte bydelen

Vi ruslet tilbake til den andre siden av slusene. Bydelen har utviklet seg gjennom 1000 år, og mye ble ødelagt i 2. verdenskrig, og blitt gjenoppbygget. Her er byggestilen mer kompakt og mindre fargerik.
For oss var det på tide å finne et sted å spise en sen lunjs. Langs kanalen ligger det en rekke barer og uteserveringer, men de fleste tilbød bare drikke og snacks. Etter litt leteaksjon fant vi en liten kafé som hadde både Croque Monsieur og crêpes – og da var lykken gjort. Enkel, men skikkelig fransk lunsj.

Strandpromenaden med fargerike strandhytter

Etter lunsj ruslet vi videre langs strandpromenaden – forbi byens casino som, sett fra stranden, ser mer ut som en værbitt paviljong enn et glamorøst spillpalass. Visstnok skal det være både bordspill og utsikt der inne, men vi valgte å spare både penger og flaks, og fortsatte heller langs stranden – forbi en lang rekke hvite strandhytter med fargerike tak som pyntet opp i det grå været.

Det var klassisk kystby-stemning: Folk ruslet langs vannkanten, måkene skrek over hodene våre og bølgene slo dovent mot strandsteinene. Men overraskende nok var det stille – ikke mye som minnet om høysesong, selv om vi var i første uke av juli.

Vi hadde håpet på en dukkert, men badeværet glimret med sitt fravær. Så da trakk vi på skuldrene og sa det eneste riktige: C’est la vie.

Gratis taubane og kveldsvind

På vei opp igjen tok vi funiculairen, en helt gratis (!) taubane som tar deg opp de bratte klippeveggene på noen få minutter. En overraskende behagelig tur med spektakulær utsikt – og perfekt for slitne legger etter en lang rusletur.

Kvelden i Le Treport

Planen var å gå en kveldstur langs klippetoppen, men vinden frisknet til, skyene kom tilbake og det begynte å drysse regn. Dermed ble det kveld inne i bobilen, med varm drikke, ullsokker og bølgebrus utenfor vinduet.

---

Praktisk info for bobil til Le Treport:

• Bobilparkering: På klippetoppen, med utsikt over byen og sjøen. Flott plass, kun 12 euro for natten.
• Trapper og taubane: Trappene har 365 trinn. Taubanen er gratis og går fra morgen til kveld.
• Spise i byen: Mange barer og kafeer, men ikke alle serverer mat. Det lønner seg å lete litt.
• Byvandring: Koselige gater, fargerike hus, strandpromenade og klassisk fransk kystbystemning.

---

Selv om været ikke var helt på vår side, hadde vi likevel en fin tur med bobil til Le Tréport.

Bobilhilsen fra Anne Bente