Dag 16: Med bobil i Frankrike fra Colmar til Reims

Etter et par rolige og eventyrlige dager i Colmar, var det på tide å sette kursen vestover. Målet for de neste dagene var å krysse Frankrike og komme oss helt ut til kysten i Normandie, i håp om sol, strand og sene sommerkvelder. Men med godt over 600 kilometer foran oss, ble det raskt klart at vi trengte et stopp underveis, siden vi ikke er store fan av lange kjøreetapper.

Dag 15 ble derfor en ren transportetappe, hvor vi la bak oss hele 427 km og nesten fem timer på veien – med god hjelp fra franske motorveier og et par hyggelige overraskelser underveis.

Dette var den 15. dagen av vår sommerferie i Europa med bobil. Les alle reisebrevene her!

Et uventet gjensyn med Frihetsgudinnen

Rett utenfor Colmar, midt i en rundkjøring, dukket det plutselig opp et kjent ansikt – eller rettere sagt en kjent silhuett. Der sto en kopi av Frihetsgudinnen, rett opp og ned mellom veiskilt og vinranker. Det viser seg at Colmar faktisk har en helt spesiell tilknytning til det verdenskjente symbolet på frihet:

Skulptøren Frédéric Auguste Bartholdi, som designet Frihetsgudinnen i New York, ble nemlig født i Colmar i 1834. Kopien i rundkjøringen ble reist i 2004, 100 år etter hans død, som en hyllest til byens store sønn. Litt overraskende, ganske spesielt – og absolutt verdt et bilde hvis du kjører forbi.

Vinranker, borgruiner og bølgende landskap

Selv om det meste av dagen gikk med til motorvei, rakk vi å nyte noen siste glimt av Alsace før vi forlot regionen. Å kjøre gjennom Alsace betyr nemlig mer enn å komme seg fra A til B – det betyr å se vinranker som klatrer oppover åsene, og borgruiner som troner dramatisk over landsbyer med skjeve tårn og blomsterkasser i alle vinduer.

Alsace er kjent for sin unike blanding av fransk og tysk kultur, sin verdenskjente hvitvin – og for småbyer som ser ut som de er tegnet for hånd. Her kunne vi vært mye lenger, men veien kalte – og stranden ventet.

Motorveier i Frankrike – praktisk, dyrt og effektivt

Resten av dagen tilbrakte vi på franske motorveier, og det er både praktisk og kostbart. I løpet av fem timer og 427 kilometer betalte vi omtrent 700 kroner i bompenger, noe som ikke er uvanlig i Frankrike.

Motorveiene (autoroutes) er godt skiltet og holder høy standard, men du betaler stort sett etter hvor langt du kjører. Ved innkjøring får du en billett, og når du kjører av, betaler du i bomstasjon. Du kan betale med kort eller kontanter, men det lønner seg å ha betalingskort klart – noen stasjoner har ikke betjente luker.

Du kan velge å kjøre gratis på landeveier, men da må du belage deg på et ukjent antall rundkjøringer, fartsdumper og traktorer, og ofte doblet kjøretid. På en dag som dette valgte vi å betale for å spare både tid og tålmodighet.

Ankomst: Camping au Bord de l’Aisne

Vi hadde på forhånd ringt Camping au Bord de l’Aisne, som ligger nordvest for Reims. Det var meldt Tour de France-trafikk i området, så vi ville være sikre på å få plass. Da vi ankom kl. 15:30, var det fremdeles mye ledig, og vi kunne velge rolig plass blant gress og trær.

Campingplassen fungerte helt fint som et stoppover – rent og enkelt, med det vi trengte for en kveld med avslapning. Ingen store fasiliteter, men rolig og grønt – og helt perfekt etter fem timer bak rattet.

Norsk mynt og fransk småprat

Resten av dagen ble brukt til å slappe av ved bobilen, med god temperatur – men antydning til regn…

Ut av det blå dukket det opp en hyggelig fransk dame, som hadde sett at vi var norske.

De hadde nettopp vært på ferie i Norge og hadde hatt en fantastisk tur. Nå ville hun gi oss alle de norske myntene de hadde igjen – en liten gest som ble til en hyggelig samtale om både fjorder, bompenger, som gikk på både engelst og fransk. Gøy å få børstet støv av fransken, og se at det ennå var noen gloser igjen i hodet mitt.

Slike små møter er noe av det fineste med å reise med bobil – du vet aldri når neste smil, samtale eller overraskelse dukker opp.

I løpet av kvelden bestemte vi oss for å satse på Le Treport på Normandie-kysten – som resisemål for morgendagen. Med håp om at værgudene ville være med oss.

Bobilhilsen fra Anne Bente

---