Reisebrev fra sykkeltur i Rosendal | Bobilreiser en bobilblogg

Vi våkner til overskyet vær i Skånevik, men Yr kan fortelle oss at det vil bli bra vær i Rosendal i løpet av formiddagen. Det passer jo bra, for vi har tenkt oss til Rosendal for å finne en fin sykkelrute. Vi reiser tidlig fra Skånevik Bobilcamp slik at vi rekker første fergen til Utåker. Selv om været er overskyet, er det blikk stille og ferden over fjorden blir en fin tur, med et pitstopp i Matre. Det er kjekt å stå på dekk og se landskapet skli forbi, spesielt når fergen fra Skånevik til Matre/Utåker har blitt el-ferge, så den lager nesten ikke lyd.

Vi reiser fra Skånevik tidlig på torsdag morgen – Kristihimmelfartsdag.

Fergen sklir stille forbi landskapet – her ved Matre.

Så er vi på hjul på vei mot Rosendal, med tunge skyer som legger en liten demper på utsikten.

Blomstringen har startet – og selv om det ikke er fruktgårder i Kvinherad, så er våren kommet også hit.

Rosendal Bobilcamp = Skålavika Bobilparkering = Et virvar av bobiler

Vi kom tidlig til Skålavika Bobilparkering i Rosendal, men møtte et kaos av bobiler. Mannen som hadde kontrollen, henviste oss til en ganske så dårlig plass ved innkjøringen. Så gikk jeg en runde, og EUREKA – jeg fant en ledig plass i nærheten av gresset. Vår lille blå Pøssel ble flyttet og vi fikk vår egen lille grusplass (i nærheten av gresset).

Bobilparkeringen er laget for 80-100 bobiler, og innen kvelden kom var det godt over 130 bobiler der. De stod på alle ledige arealer som det var mulig å plassere en bobil på. Rosendal var tydeligvis et «poppis-sted» for bobiler denne helgen. Vi har egentlig ikke sansen for støvete grusplasser, men så var vi heller ikke i Rosendal for å sitte utenfor bobilen. Vi var der for å ta en sykkeltur og oppleve den flotte Vestlandsnaturen.

Skålavika Bobilparkering i Rosendal. Vi sikret oss en av de siste ordinære plassene på bobilcampen.

Sykkeltur til Hattebergsdalen i Rosendal

Vi syklet inn mot fjellene, forbi Baroniet i Rosendal og inn til Hattebergsdalen. Ca 5 km en vei og ca 180 høydemeter stigning. Solen dukket opp, og vi fikk en fantastisk tur inn dalen med våre nye og meget gode el-syker. Det var et par litt bratte bakker på veien, men de gikk som en lek med litt hjelp fra el-motoren.

En del av turen gikk på grusvei, mellom høye fjell og med godt selskap av sauer og små søte lam. Se bildene under så ser du selv hvor flott det var!

Vi har retning mot dalen som ligger mellom fjellene langt der borte.

Turstien til Hattebergsdalen kan du også gå, eller sykle som vi gjorde. I enden av dalen går det turstier videre opp i fjellene.

Det meste av sykkelturen inn Hattebergsdalen gikk på grusvei – nesten fri for biltrafikk.

Det var også nesten fritt for bebyggelse i dalen, med unntak av noen få gårder.

Grusveien inn dalen slynger seg i åpent landskap, så du får god utsikt til fjellene.

Dette er bobillivet på sitt beste – å oppdage nye steder utenfor bobilplassene.

Jeg koser meg på sykkel inn Hattebergsdalen.

Et lite stopp underveis langs elven som renner i dalen.

Vi har kommet helt inn i enden av Hattebergsdalen. Derfra går det fotturer videre til fjelltoppene. Vi syklet tilbake samme vei.

Det går også en sti på den andre siden av elven – som ikke så ut til å egne seg for sykler.

På vei tilbake møter vi asfaltert vei igjen og får utsikt mot Rosendal.

Sykkeltur til Myrdalsvatnet

Når vi hadde syklet Hattebergsdalen, var vi klare for flere eventyr. Så ved Baroniet Rosendal svingte vi av for å sykle opp til Myrdalsvatnet. Fra Skålavika Bobilparkering er det ca 6,8 km inn til Myrdalsvatnet og 371 høydemeter å legge bak seg. Den første delen gikk på en smal og asfaltert vei som slynget seg oppover fjellsiden til gårder som lå oppe i høyden. Det var en laaaaang bakke, men med el-sykkel gikk det overraskende bra. Så gikk veien over til grusvei, som gikk i kuppert terreng (les – for det meste oppover) – inn mot Myrdalsvatnet.

Turen inn til Myrdalsvatnet var ikke så imponerende. Men det var idyllisk ved vannet som lå mellom høye fjell. Det som derimot var imponerende, var utsikten vi fikk på tilbaketuren. Den var verdt slitet opp alle bakkene!