2024 - Europaferie til Frankrike med bobil,  Frankrike,  Reisebrev fra Europaturer,  Reisebrev i bilder,  Reisetips,  Sveits

Dag 22: Med bobil i sveitsiske alper

Etter en natt preget av regn, lyn og torden våknet vi opp i Chamonix, klare for turen videre med bobil i de sveitsiske alper. Vi så såvidt et gløtt av blå himmel., men værforholdene var fremdeles ikke ideelle for utforsking av de majestetiske fjellene rundt oss. Derfor bestemte vi oss for å pakke sammen og reise videre østover, med håp om å finne bedre vær og la været avgjøre om vi skulle ta turen opp Rhônedalen eller nordover mot Montreux.

Utsikten mot breen som strekker seg ned mot Chamonix sentrum.

Avskjed med Chamonix i flott vær!

Chamonix, med sine snødekte topper og dramatiske landskap, er en destinasjon som er vel verdt et besøk. Selv om været ikke var på vår side denne gangen, rakk vi likevel å få en smak av denne ikoniske alpebyen når vi kjørte ut av byen, da det magiske skjedde at skyene forsvant og vi fikk et glimt av de majestetiske toppene.

Chamonix er omgitt av imponerende høye alper.
På vei ut av Chamonix var det grønne fjellsider foran oss.
Bak oss lå disse flotte toppene.
Jeg blir aldri lei av slike utsikter!

Utsikt mot majestetiske fjelltopper!

Vi kjørte ut av byen og klatert opp en liten fjellside mot Col de Montets. På en grusplass ved veien satt en dame og solte seg! Det så litt merkelig ut, så vi kommenterte at det var et snodig sted å ta en pause, rett ved en trafikert vei – når naturen var over alt rundt oss? Så kikket sjåføren i speilet og vi forstod hvorfor hun satt der! For en utsikt! Vi snudde og kjørte turen tilbake så vi kunne se utsikten vi også, før vi på nytt snudde og fortsatte østover igjen til Valcorcine hvor vi vurderte å ta taubanen til toppen, men det så ut som om den kunne by på utsikt som vi ønsket.

Utsikten vi snudde for å få med oss. Dette tror vi er Mont Blac med nysnø på toppen!
Et lite stopp i Valcorcine før vi kjørte videre!

Så var vi klar for å kjøre bobil i sveitsiske alper

Vi kjørte videre til grensen mellom Frankrike og Sveits ved Douane Le Châtelard – så var vi klare for å kjøre bobil i sveitsiske alper. Lite trafikk og ingen som passet på grenseovergangen (som vi så).

Etter 18 flotte dager i Frankrike skulle vi besøke et nytt land!

Vi hadde kjøpt sveitsisk digital vignett for å kjøre på motorveier, så vi ikke risikerte å få bot for å snike oss unne «bompenger» i Sveits. Vi betalt rett over 40 sveitsiske franc, som faktisk varer hele året!

>> Her kan du kjøpe digital vignett for sveits: https://via.admin.ch/shop/dashboard

Vakkert fjelllandskap i sveits

Fra grensen gikk veien videre nedover, i vakkert fjellandskap. Vi kjørte gjennom alpebyen Trient og veien tok oss med opp og ned fjellsider, før den til slutt stupte ned den bratte fjellsiden mot Rhönedalen.

Vi kjørte forbi den lille aplelandsbyen Trient.
En vakker rosa kirke i Trient.
Veien gikk oppover igjen, med flott utsikt.
Og enda mer oppover i skarpe svinger.

Utsikt over Rhônedalen – Vallée du Rhône – i Sveits

Ved parkeringsplassen/utsiktspunktet Abricote Sellet i en av de øverste hårnålssinene på vei ned mot Rhônedalen, er det en stor parkeringsplass. Perfekt for å ta bilder av dalen og de sveitsiske alpene.

Panoramautsikt over to daler og en mengde fjelltopper i de sveitsiske alper.
Utsikt inn den lange og brede Rhönedalen.

Fruktbart og frodig i fjellsidene ned mot Rhônedalen

På vei ned mot Rhônedalen var det lange bakker, omringet av frukttrær og vinåkre. Området minnet meg om de overdådige fruktmarkene i Hardanger.

Veien ned gikk mellom frukt og vingårder.
Her utnyttes hele fjellsiden til dyrking av frukttrær og druer.
Flott utsikt hele veien ned til Rhônedalen.

Rhônedalen – en vakker natur med spor av uvær

Kjøreturen langs Rhônedalen var en opplevelse i seg selv. Denne vakre dalen strekker seg fra Genèvesjøen i vest til Furkapasset og Grimselpasset i øst. Vi startet vår ferd opp Rhônedalen i Martigny.

Rhöndalen i Sveits er kjent for sine vinmarker, pittoreske landsbyer og dramatiske fjell. Vi ble imponert over landskapet som bredte seg ut foran oss: frodige vinmarker som klamret seg til de bratte fjellsidene, små landsbyer med tradisjonelle trehus og gamle steinruiner som vitnet om en rik historie.

Dessverre var det også tydelige tegn på det kraftige uværet som hadde herjet dalen tidligere på sommeren. Flere steder så vi ødelagte veier og broer, og i enkelte områder var det fortsatt flomskader etter at Rhônelven hadde gått over sine bredder. Det var en påminnelse om naturens kraft og uforutsigbarhet.

Veien var flott når vi startet turen opp Rhônedalen.
Litt uklart bilde, men langs dalen kunne vi skimte en del gamle slott og slottsruiner.
Vi kjørte over eleven Rhône som skapte flom et par uker før vi var der.
Fram til litt over midtveis i dalen kjører vi gjennom små, men relativt moderne byer. Dette er Mörel-Filet.
Ved Grengiols må veien repareres etter flommen et par uker tidligere.
Toget og landskapet minner litt om norsk natur og Flåmsdalen. Vi er i Grengiols.
I Lax fikk vi rød lys grunnet veiarbeid etter flommen. Men med denne utsikten er det helt greit å vente litt!
Fra veien gjennom Rhônedalen får vi utsikt til landsbyer i fjellsiden. Dette er ved Fiesch.
I Bellwald kan du gå over en gangbru som svinger seg 92 m over den fossende elven. Kanskje vi stopper en annen gang?

Bilder fra veien – utsikten blir bare bedre og bedre:

Vakre landsbyer som perler på en snor i Rhônedalen

Vi kjørte gjennom en rekke landsbyer på den siste strekningen før Grimselpasset. Det var dessverre ikke mange av dem som hadde parkering for bobiler, så de aller flete kjørte vi bare gjennom. Men vi fant en liten vakker landsby – Goms, som hadde en stor parkeringsplass med utsikt – der ble det lunsjstopp!

Landsbyene vi kjørte gjennom var idylliske med tradisjonell og gammel bebyggelse. Vakkert! Dette er landsbyen Goms.
I Goms fant vi en stor parkeringsplass med utsikt! Der tok vi dagens lunsjstopp.
Flott utsikt fra parkeringsplassen i Goms.

Vi kjørte gjennom en rekke landsbyer på vår ferd videre. Her er en liten bildeserie fra noen av landsbyene:

Vi nærmer oss fjellene og skal fjellovergangen Grimeslpasset:

Obergoms skilte seg ut fra alle de andre landsbyene, med murhus langs veien.
Men det var også tradisjonelle trehus i Obergoms.

Med bobil over Grimselpasset

Etter å ha kjørt gjennom Rhônedalen, satte vi kursen mot Grimselpasset. Dette høyfjellspasset, som ligger på 2 164 meters høyde, er en av de mest imponerende veiene gjennom de sveitsiske alpene. Veien slynger seg oppover fjellsidene med skarpe svinger og stupbratte klipper på begge sider. Fjellsiden er nesten like bratt som Trollstigen i Norge, men veien opp er av flott sveitsik kvalitet – brede fine veier med svinger er krappe, men godt laget.

Første del av alpeveien opp mot toppen!

Første delen av veien gikk i skogsterreng. Men etter denne tunellen blir er det grunn til å si WOW!

Første delen av Grimselpasset går fra Obergoms til Gletsch. Denne veien leder til både Grimselpasset og Furkapasset, og går både i skog og med flott utsikt. Veiene var fine og brede, og den gikk til tider parallelt med en veteranjernbane – Damphfbahn Furka-Bergstrecke. Toget gikk der når vi kjørte, og vi kunne se røyken komme ut av tunellene (først trodde vi det var brann, men det var bare et damplokomotiv.)

WOW – dette synet møtte oss etter tunellen. For et veisystem!
Her går veiene på kryss og tvers opp fjellsiden. Mens toget går inn i en tunell (se røyken).
Svart røyt velter ut av jernbanetunellen til høyre i bildet.
Jernbanen og veien går i vakkert landskap.
Vi har klatret opp de første hårnålssvingene.
De høye toppene viser seg fram foran oss.

Gletsch – et veiskille mellom Grimselpasset og Furkapasset

Gletsch er strategisk plassert ved krysset mellom to av de mest spektakulære fjellpassene i Sveits: Grimselpasset og Furkapasset. Grimselpasset, som forbinder kantonene Bern og Valais, byr på en dramatisk kjøretur gjennom høyalpint terreng, med fantastiske utsiktspunkter og krystallklare innsjøer. Det var veien vi valgte å kjøre denne dagen.

Furkapasset, på den andre siden, er kjent for sin rolle i James Bond-filmen «Goldfinger» og tilbyr en like imponerende reise med svingete veier og panoramautsikt. Den får vente til en annen gang. Men selv om vi ikke kjørte Furkapasset kunne vi se veien gå sikk-sakk opp den ene fjellsiden.

Ved Gletsch tok vi av mot Grimselpasset. Veien vi ser i bildet her er Furkapasset.

På vei opp Grimselpasset med bobil

Utsikten er intet mindre enn spektakulæveienr, med snødekte topper og grønne fjellsider. Vi var heldige med været, til tross for dårlig værmelding. Solen skinte hele turen opp til det høyeste punktet på Grimselpasset, noe som ga oss muligheten til å virkelig nyte det storslåtte landskapet. Først etter at vi hadde passert det høyeste punktet, begynte tåken å trekke inn og skapte en mystisk atmosfære.

En ting er sikkert – å kjøre bobil i sveitsiske alper var en fornøyelse! Hvis alle fjellpass i sveits er like flotte som denne er det bare å ta for seg av fjellpass.

Les også om turen vår over Julierpasset i Sveits for noenn år siden

Å kjøre bobil med denne utsikten er jo bare helt strålende!
Når vi kom høyere opp kunne vi se tilbake på den vakre dalen vi kom fra.
Veien som har 6 hårnålssvinger etter Gletsch som er bygget solid opp i fjellsiden.
Lurer på om det er nysnø på fjelltoppene etter gårsdagens regnevær?
Vi klaterer opp en fjellvegg, og rett ved klater andre opp Furkapasset.
Sjekk ut de flotte veiene! Her er det god plass til alle som vil kjøre over fjellet.
Strakt på toppen, og skyene begynner å tulle med sikten.

Toppen av Grimselpasset

På toppen parkerte vi bobilen og gikk en tur for å se på utsikten. Samtidig var skyene på vei inn over fjellet. Men vi fikk sett noe av utsikten fra toppen. Og sjåføren var veldig fornøyd når 2 arabiskregistrerte luksusbiler parkerte rett ved oss. En McLararen og en Porche 918 Spider, som for mange var mer interessante enn utsikten.

Vi parkerte bobilen på toppen og gikk en tur. Legg merke til bilene foran vår bobil… de fikk MYE oppmerksomhet.
Det er flere parkeringsmuligheter på toppen.
Veien vi kom fra, hvor sikten ennå var der en liten stund til.
Veien vi skulle til, var borte i tåken.
Og her kommer tåken sigende inn over utsiktsplatået.

Nedkjøringen mot Brienz

Vi kjørte videre – rett inn i tåkehavet (eller skyen). Vi så svært lite det første stykket, men nok til at vi holdt oss på veien. Og ettersom veien gikk bratt nedover med hårnålssvinger regner jeg med at det kunne vært en flott utsikt på vei ned. Men vi måtte under skyen før vi kunne nyte utsikten på vår vei videre ned fra fjellet.

Bak dette autovernet er det stupbratt!
Etter å ha passert demningen så vi endelig litt mer enn veien foran oss.
Vi tok en liten pause og hilste på noen digre kyr.
Denne svære kua lå rett bak bobilen. Men den var kun interessert i gresset.
Når de høyeste fjellene er lagt bak oss møter vi på alpebyer igjen. Dette er Guttannen.
Guttannenn ligger på et grønt platå, så fortsatte veien videre ned en bratt og smal dal.
Veien svinger seg ned den smale dalen.
Veien fortsatte å gå nedover og nedover – fra 2164 meter til 564 meter

Ankomst til Brienz: En fredfull avslutning på dagen

Etter den spennende kjøreturen over Grimselpasset, fortsatte vi ned til Brienz. Brienz ligger idyllisk til ved Brienz-sjøen, omgitt av majestetiske fjell. På grunn av et tungt skydekke så vi ikke alle fjellene, men sjøen lå utvilsomt vakkert til. Vi fant en liten campingplass rett ved vannet, Camping Seebucht.

Denne campingplassen var rett og slett hagen til et hus ved Brienzersjøen. Vår plass lå ved gjerdet som skilte campingplassen fra naboens hage – som også var campingplass. Vi oppdaget etterhvert at campingplassen hadde noen flere plasser litt bortenfor huset, men dette var uten tvil en familiedrevet campingplass hvor fruen håndhilste og presenterte seg for oss når vi kom.

Vi hadde flaks og fikk en av de siste plassene på denne campingplassen som hadde sin sjarm, men som også var veldig spartansk. Beliggenheten helt ned til sjøen var derimot perfekt, og det ble en liten rusletur langs sjøen på ettermiddagen før mørket kom.

Briens-sjøen var stille og vakker denne kvelden til tross for tunge skyer.
Uværet som herjet noen uker tidligere hadde medført høyvann og de fleste bryggene lå under vann.
Vår plass i hagen (campingplassen), ved gjerdet og nabohuset.
Noen hadde fått plass på gresset nede ved sjøen. Vi lå 20 meter lenger bak.

En fantastisk dag med bobil i de sveitsiske alper og over Grimselpasset

Dag 23 av vår bobilferie i Europa ble en dag fylt med kontraster og eventyr. Fra de høye fjellene i Chamonix, gjennom de flomherjede, men vakre, landskapene i Rhônedalen, til de solfylte høydene av Grimselpasset, var det en dag vi sent vil glemme. Vi var på farten store deler av dagen, og utsikten var flott og varier.

Vi skal helt sikkert kjøre bobil i sveitsiske alper flere ganger!

Selv om dagen startet med usikkerhet rundt været, fikk vi flott vær nesten helt til dagens mål i Brienz. Jeg er glad vi fulgte magefølelsen og ikke yr denne dagen.

Morgendagen skal vi kjøre videre gjennom Sveits til Bodensjøen.

Bobilhilsen fra Anne Bente

NB! Tips når du kjører bobil i sveitsiske alper

Vi opplevde at det var langt mellom rasteplassene, og mangel på parkeringsplasser langs veien. Spesielt i Rhônedalen. Så når vi begynte å lete etter en plass for å stoppe til lunsj, gikk det ganske lang tid før vi endelig fant en passende sted for å parkere en bobil i nærheten av hovedveien. Rasteplasser tror jeg ikke vi så i dette området. Så planlegg hvor du vil stoppe og sjekk ut kartet på jakt etter parkering litt på forhånd så du ikke ender opp med å kjøre og kjøre, og bli mer og mer sulten…

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

0 Shares
Share
Pin
Tweet