Dag 22: Med bobil i sveitsiske alper
Etter en natt preget av regn, lyn og torden våknet vi opp i Chamonix, klare for turen videre med bobil i de sveitsiske alper. Vi så såvidt et gløtt av blå himmel., men værforholdene var fremdeles ikke ideelle for utforsking av de majestetiske fjellene rundt oss. Derfor bestemte vi oss for å pakke sammen og reise videre østover, med håp om å finne bedre vær og la været avgjøre om vi skulle ta turen opp Rhônedalen eller nordover mot Montreux.
Avskjed med Chamonix i flott vær!
Chamonix, med sine snødekte topper og dramatiske landskap, er en destinasjon som er vel verdt et besøk. Selv om været ikke var på vår side denne gangen, rakk vi likevel å få en smak av denne ikoniske alpebyen når vi kjørte ut av byen, da det magiske skjedde at skyene forsvant og vi fikk et glimt av de majestetiske toppene.
Utsikt mot majestetiske fjelltopper!
Vi kjørte ut av byen og klatert opp en liten fjellside mot Col de Montets. På en grusplass ved veien satt en dame og solte seg! Det så litt merkelig ut, så vi kommenterte at det var et snodig sted å ta en pause, rett ved en trafikert vei – når naturen var over alt rundt oss? Så kikket sjåføren i speilet og vi forstod hvorfor hun satt der! For en utsikt! Vi snudde og kjørte turen tilbake så vi kunne se utsikten vi også, før vi på nytt snudde og fortsatte østover igjen til Valcorcine hvor vi vurderte å ta taubanen til toppen, men det så ut som om den kunne by på utsikt som vi ønsket.
Så var vi klar for å kjøre bobil i sveitsiske alper
Vi kjørte videre til grensen mellom Frankrike og Sveits ved Douane Le Châtelard – så var vi klare for å kjøre bobil i sveitsiske alper. Lite trafikk og ingen som passet på grenseovergangen (som vi så).
Etter 18 flotte dager i Frankrike skulle vi besøke et nytt land!
Vi hadde kjøpt sveitsisk digital vignett for å kjøre på motorveier, så vi ikke risikerte å få bot for å snike oss unne «bompenger» i Sveits. Vi betalt rett over 40 sveitsiske franc, som faktisk varer hele året!
>> Her kan du kjøpe digital vignett for sveits: https://via.admin.ch/shop/dashboard
Vakkert fjelllandskap i sveits
Fra grensen gikk veien videre nedover, i vakkert fjellandskap. Vi kjørte gjennom alpebyen Trient og veien tok oss med opp og ned fjellsider, før den til slutt stupte ned den bratte fjellsiden mot Rhönedalen.
Utsikt over Rhônedalen – Vallée du Rhône – i Sveits
Ved parkeringsplassen/utsiktspunktet Abricote Sellet i en av de øverste hårnålssinene på vei ned mot Rhônedalen, er det en stor parkeringsplass. Perfekt for å ta bilder av dalen og de sveitsiske alpene.
Fruktbart og frodig i fjellsidene ned mot Rhônedalen
På vei ned mot Rhônedalen var det lange bakker, omringet av frukttrær og vinåkre. Området minnet meg om de overdådige fruktmarkene i Hardanger.
Rhônedalen – en vakker natur med spor av uvær
Kjøreturen langs Rhônedalen var en opplevelse i seg selv. Denne vakre dalen strekker seg fra Genèvesjøen i vest til Furkapasset og Grimselpasset i øst. Vi startet vår ferd opp Rhônedalen i Martigny.
Rhöndalen i Sveits er kjent for sine vinmarker, pittoreske landsbyer og dramatiske fjell. Vi ble imponert over landskapet som bredte seg ut foran oss: frodige vinmarker som klamret seg til de bratte fjellsidene, små landsbyer med tradisjonelle trehus og gamle steinruiner som vitnet om en rik historie.
Dessverre var det også tydelige tegn på det kraftige uværet som hadde herjet dalen tidligere på sommeren. Flere steder så vi ødelagte veier og broer, og i enkelte områder var det fortsatt flomskader etter at Rhônelven hadde gått over sine bredder. Det var en påminnelse om naturens kraft og uforutsigbarhet.
Bilder fra veien – utsikten blir bare bedre og bedre:
Vakre landsbyer som perler på en snor i Rhônedalen
Vi kjørte gjennom en rekke landsbyer på den siste strekningen før Grimselpasset. Det var dessverre ikke mange av dem som hadde parkering for bobiler, så de aller flete kjørte vi bare gjennom. Men vi fant en liten vakker landsby – Goms, som hadde en stor parkeringsplass med utsikt – der ble det lunsjstopp!
Vi kjørte gjennom en rekke landsbyer på vår ferd videre. Her er en liten bildeserie fra noen av landsbyene:
Vi nærmer oss fjellene og skal fjellovergangen Grimeslpasset:
Med bobil over Grimselpasset
Etter å ha kjørt gjennom Rhônedalen, satte vi kursen mot Grimselpasset. Dette høyfjellspasset, som ligger på 2 164 meters høyde, er en av de mest imponerende veiene gjennom de sveitsiske alpene. Veien slynger seg oppover fjellsidene med skarpe svinger og stupbratte klipper på begge sider. Fjellsiden er nesten like bratt som Trollstigen i Norge, men veien opp er av flott sveitsik kvalitet – brede fine veier med svinger er krappe, men godt laget.
Første del av alpeveien opp mot toppen!
Første delen av Grimselpasset går fra Obergoms til Gletsch. Denne veien leder til både Grimselpasset og Furkapasset, og går både i skog og med flott utsikt. Veiene var fine og brede, og den gikk til tider parallelt med en veteranjernbane – Damphfbahn Furka-Bergstrecke. Toget gikk der når vi kjørte, og vi kunne se røyken komme ut av tunellene (først trodde vi det var brann, men det var bare et damplokomotiv.)
Gletsch – et veiskille mellom Grimselpasset og Furkapasset
Gletsch er strategisk plassert ved krysset mellom to av de mest spektakulære fjellpassene i Sveits: Grimselpasset og Furkapasset. Grimselpasset, som forbinder kantonene Bern og Valais, byr på en dramatisk kjøretur gjennom høyalpint terreng, med fantastiske utsiktspunkter og krystallklare innsjøer. Det var veien vi valgte å kjøre denne dagen.
Furkapasset, på den andre siden, er kjent for sin rolle i James Bond-filmen «Goldfinger» og tilbyr en like imponerende reise med svingete veier og panoramautsikt. Den får vente til en annen gang. Men selv om vi ikke kjørte Furkapasset kunne vi se veien gå sikk-sakk opp den ene fjellsiden.
På vei opp Grimselpasset med bobil
Utsikten er intet mindre enn spektakulæveienr, med snødekte topper og grønne fjellsider. Vi var heldige med været, til tross for dårlig værmelding. Solen skinte hele turen opp til det høyeste punktet på Grimselpasset, noe som ga oss muligheten til å virkelig nyte det storslåtte landskapet. Først etter at vi hadde passert det høyeste punktet, begynte tåken å trekke inn og skapte en mystisk atmosfære.
En ting er sikkert – å kjøre bobil i sveitsiske alper var en fornøyelse! Hvis alle fjellpass i sveits er like flotte som denne er det bare å ta for seg av fjellpass.
Les også om turen vår over Julierpasset i Sveits for noenn år siden
Toppen av Grimselpasset
På toppen parkerte vi bobilen og gikk en tur for å se på utsikten. Samtidig var skyene på vei inn over fjellet. Men vi fikk sett noe av utsikten fra toppen. Og sjåføren var veldig fornøyd når 2 arabiskregistrerte luksusbiler parkerte rett ved oss. En McLararen og en Porche 918 Spider, som for mange var mer interessante enn utsikten.
Nedkjøringen mot Brienz
Vi kjørte videre – rett inn i tåkehavet (eller skyen). Vi så svært lite det første stykket, men nok til at vi holdt oss på veien. Og ettersom veien gikk bratt nedover med hårnålssvinger regner jeg med at det kunne vært en flott utsikt på vei ned. Men vi måtte under skyen før vi kunne nyte utsikten på vår vei videre ned fra fjellet.
Ankomst til Brienz: En fredfull avslutning på dagen
Etter den spennende kjøreturen over Grimselpasset, fortsatte vi ned til Brienz. Brienz ligger idyllisk til ved Brienz-sjøen, omgitt av majestetiske fjell. På grunn av et tungt skydekke så vi ikke alle fjellene, men sjøen lå utvilsomt vakkert til. Vi fant en liten campingplass rett ved vannet, Camping Seebucht.
Denne campingplassen var rett og slett hagen til et hus ved Brienzersjøen. Vår plass lå ved gjerdet som skilte campingplassen fra naboens hage – som også var campingplass. Vi oppdaget etterhvert at campingplassen hadde noen flere plasser litt bortenfor huset, men dette var uten tvil en familiedrevet campingplass hvor fruen håndhilste og presenterte seg for oss når vi kom.
Vi hadde flaks og fikk en av de siste plassene på denne campingplassen som hadde sin sjarm, men som også var veldig spartansk. Beliggenheten helt ned til sjøen var derimot perfekt, og det ble en liten rusletur langs sjøen på ettermiddagen før mørket kom.
En fantastisk dag med bobil i de sveitsiske alper og over Grimselpasset
Dag 23 av vår bobilferie i Europa ble en dag fylt med kontraster og eventyr. Fra de høye fjellene i Chamonix, gjennom de flomherjede, men vakre, landskapene i Rhônedalen, til de solfylte høydene av Grimselpasset, var det en dag vi sent vil glemme. Vi var på farten store deler av dagen, og utsikten var flott og varier.
Vi skal helt sikkert kjøre bobil i sveitsiske alper flere ganger!
Selv om dagen startet med usikkerhet rundt været, fikk vi flott vær nesten helt til dagens mål i Brienz. Jeg er glad vi fulgte magefølelsen og ikke yr denne dagen.
Morgendagen skal vi kjøre videre gjennom Sveits til Bodensjøen.
Bobilhilsen fra Anne Bente
NB! Tips når du kjører bobil i sveitsiske alper
Vi opplevde at det var langt mellom rasteplassene, og mangel på parkeringsplasser langs veien. Spesielt i Rhônedalen. Så når vi begynte å lete etter en plass for å stoppe til lunsj, gikk det ganske lang tid før vi endelig fant en passende sted for å parkere en bobil i nærheten av hovedveien. Rasteplasser tror jeg ikke vi så i dette området. Så planlegg hvor du vil stoppe og sjekk ut kartet på jakt etter parkering litt på forhånd så du ikke ender opp med å kjøre og kjøre, og bli mer og mer sulten…