Skinnarbu og Rjukan – Natur og kultur

En 2 dagers minitur med mange opplevelser!

Noe av det beste med å ha bobil er friheten til å reise når det passer oss, og denne helgen ønsket vi å ta en tur til Skinnarbu. Så når værmeldingen for Telemark bra den siste helgen i oktober, pakket vi bilen rett etter jobb og la i vei mot Skinnarbu i Telemark.

Målet var å Skinnarbu hvor vi visste det var bobilparkering ved hotellet. Kjekt å kunne ta middagen inne på Skinnarbu Nasjonalparkhotell og avslutte kvelden i bobilen. Vi kom opp rett etter at det var blitt mørkt, og det var mørk på hotellet også… de hadde stengt denne helgen for å pusse opp. Men, heldigvis hadde vi mat med oss i bobilen, så det ble en fin kveld på parkeringen utenfor hotellet – der vi var helt alene.

Morgenen etter våknet vi til et tynt lag med nysnø og en flott utsikt over Møsvatn. Selv om solen glimret med sitt fravær, fikk vi på oss tursko og turtøy og gikk for å finne nærmeste tursti.

Oldemorstien på Skinnarbu

Det er nok en stund til vi blir oldeforeldre, men det var det eneste turskiltet vi fant, så da tok vi fatt på den store og lange utfordringen på 2,2 km.

Turen gikk i en lett oppoverbakke et stykke på en traktorvei, før den gikk inn i terrenget på en opparbeidet sti hvor ingen hadde satt fotstpor i snøen før oss.

En bitteliten topptur ved Oldemorstien

Stien gikk runt en liten topp, så vi tok en avstikker fra stien og klatret opp til toppen for å få enda bedre utsikt. Med nystnø på en litt tilfeldig sti, var det litt glatt opp den bratte fjellsiden, men utsikten var topp.

På vei ned følte jeg meg mer som en oldemor, da jeg akte meg ned stien igjen i redsel for å skli på snøen som dekte stien.

Oldemorstien gikk som en rundløype tilbake til Skinnarbu Nasjonalparkhotell, men siden vi hadde lyst på en litt lenger tur, gikk vi en runde i hyttefeltet og ned til Møsvatn så vi fikk litt mer frisk fjelluft.

Det var flere turstier som gikk inn over fjellet, så er du glad i å vandre langt er det flere muligheter, men skiltingen var litt dårlig så vi holdt oss derfor på Oldemorstien. Så får vi teste en lenger tur neste gang vi ruller inn på Skinnarbu.

Industriarbeidermuseet Vemork på Rjukan

Etter den friske lufteturen til fots ute i det hvite vinterlandskapet, rullet vi videre mot Rjukan og bestemte oss for å ta turen innom Vemork for å få litt kulturhistorisk påfyll. En smal vei tok oss ned til en stor parkeringsplass, og derfra var det 700 meter å gå opp bakkene til museet på Vemork.

Industriarbeidermusset viser hvordan Rjukanfossen ble temmet til energi, og det er en samling med historier om krigens helter og sabotasjen på tungtvannsanlegget. Les mer om Vemork her på Visit Rjukans hjemmesider.

Om du ikke har lyst til å gå inn på Industriarbeidermuseet, er det likevel anbefalt å ta turen over broen og opp til plassen hvor det er skrevet norsk krigshistorie. Broen i seg selv er en severdighet der den går over det dype juvet.

Været skiftet raskt. Det var fint vær når vi gikk opp til Vemork, og når vi kom ut av museet var hele dalen tåkelagt.

Fra Vemork gikk turen inn til Rjukan for litt forsyninger før vi satte nesen mot Gaustadtoppen.

På glattisen mot Gaustadtoppen

Det var tørt og fint på veiene i Rjukan og vi gledet oss til å kjøre over fjellet til Tuddal. Når vi hadde passert flere av hårnålssvingene på vei opp fjellveggen kunne vi nyte synet av Gaustatoppen som viste seg fra din beste side, med snødekte fjellsider mot en knallblå himmel. Så ble gikk fryden over til engstelse, for den tørre asfalten gikk over til å bli is. Med 3,5 tonn bobil fikk vi hjertet i halsen når hjulene spant for å finne feste på vei opp.

Heldigvis kom vi helskinnet opp, uten dramatikk (annet enn det som foregikk inne i hodet mitt når jeg så for meg at vi stoppet opp og skled bakover den bratte veien). Men så var det turen ned igjen mot Tuddal, ville den også være glatt?

Vi hadde tenkt å stoppe litt på toppen for å nyte fjellovergangen, men satset heller på å komme oss over og ned til tørre veier før solen begynte å gå ned. Men vi skal helt klart tilbake igjen når faren for is på veiene ikke er tilstede, både for å kjøre fjellovergangen og for å ta turen opp til Gaustatoppen.

Turen ned til Tuddal gikk fint. Veien lå på solsiden, så snøen som var kommet om natten var smeltet og veiene var tørre og fine å kjøre.

I løpet av ettermiddagen kom vi oss ned fra fjellet til Notodden, og da var veien kort til Larvik og vi kjøret hjem for å ta kvelden hjemme.

Det er fantastisk hvor mye det er å oppleve på en kort helgetur med bobilen. Snart kan vi dra til fjells for å stå på ski!

Tips om bobilparkering: Skinnarbu Nasjonalparkhotell har et tilbud om bobilparkering for oss med bobiler. Du betaler i resepsjonen! Kun kr 100 pr. natt. Les mer om hotellet på hjemmesidene.

Her er en artikkel jeg skrev om bobilparkeringen og hotellet etter en tur midt på vinteren.