I høstferien tok vi turen med bobil til Røros. Røros har lenge stått på listen over steder jeg ønsker å reise, og endelig passet det slik at turen gikk dit. Årets høstferie ble planlagt etter været. Innlandet hadde mest bra vær, og fra Innlandet er det kort vei med bobil til Røros.
Den ikoniske kirken på Røros med Hyttklokka.
2 halve dager på Røros med bobilen
Etter en flott dag på Peer Gynt Vegen og i Rondane, gikk turen til Røros. Det var kaldt, men det ble likevel en fin rusletur rundt i den vakre Bergstaden. Vi tok to runder i Røros, først på ettermiddagen når vi kom til Røros, deretter på formiddagen neste dag, før vi reiste videre.
Bergstaden Røros er proppfull av historie, og både byens spesielle trearkitektur og gruvehistorien ble innskrevet om verdensarv i 1980. Det ligger historie med kombinasjonen av harde kår og velstand i byen.
Kjerkgata er en av gatene du må besøke når du er på Røros.I Kjerkgata ligger Lysgaard Røros. Et kjermamikkverksted med salg av fargerike skatter.Bakgården til Lysgaard har en flott utstilling.Gamle hus i flotte farger ligger på rekke og rad i Røros.Ta en titt inn i sidegatene når du rusler i Kjerkgata, der befinner det seg flotte gamle og sjarmerende tømmerhus.Røros kirke ble bygget i 1784, under storhetstiden for gruvedriften.Fra kirken går Kjerkgata i bakke – her er det nok fint på vinteren.Hyttklokka ligger ved Røros Museum. Den ble blant annet brukt til å varsle arbeiderne på smelthytta om når arbeidet begynte og sluttetVi ventet med Slagghaugene og museet, og ruslet istedet ned til Bergmannsgata. Enda en koselig gate i Røros.Gamle og fargerike hus på toppen av Bergmannsgata.Bergmannsgata er en roligere gate enn Kjerkgata på Røros.Det er noe å se på overalt hvor du går i gamlebyen på Røros.Det var kaldt, og da var det godt å komme seg inn på Kaffestuggu for å spise lunsj og varme seg.Et koselig bord ved vinduet på Kaffestuggu på Røros.Kaffestuggu hadde både fin meny, god mat, hyggelig betjening og veldig koselige lokaler.Nesten midt i sentrum av Røros ligger dette gamle gårdsbruket.Fasaden på kjøpesenteret på Røros er ikke som alle andre kjøpesenter (men innvendig så er alt moderne).Vi tar turen over elven i Røros – som faktisk er Glomma – Norges lengste elv, men ikke så stor og imponerende så langt inne i landet. Vi går over broen ved Finneveta.Ved foten av Flanderborg gaten ligger det gamle vakre hus og portrom.Flanderborggaten med fargerike gamle hus på Røros.
Sleggveien på Røros – et sted du må få med deg!
Når du er i Røros må du også ta turen bort til Sleggveien og de små verneverdige husene som ligger tett opp mot de digre slagghaugene. Å gå i Sleggveien er som å tre flere hundre år tilbake i historien.
Oppe ved Slagghaugane ligger Sleggveien. Her oser det av gammel historie.Husene i Sleggveien ble bebodd av fattigfolk som var løsarbeidere, enker, enslige forsørgere og reisende/tatere, og har ikke hatt fastboende siden 1950.Her ligger det historie i veggene.Husene i Sleggvegen er fredete bygninger. De små husene hadde hverken fjøs eller staller som var vanlig for andre hus på Røros i gamle dager. Stiftelsen Rørosmuseet eier i dag fem av de freda husene øverst i Sleggveien. De ligger tett innpå de store slagghaugene.
Slagghaugane på Røros
Slagghaugene er store hauger med avfall fra utsmelting av metaller fra gruvedriften. Det er store hauger med smelta gråberg som har dannet seg etter mer enn 300 års smeltevirksomhet og gruvedrift på Røros. Slagghaugene ligger rett ved den gamle bydelen og du må ta turen opp dit for å sjekke ut utsikten.
Fra slagghaugene på Røros er det fin utsikt mot byen og kirken.Røros har mye gammel gruvehistorie som er verdt å få med seg.
Lær mer om Røros på Rørosmuseet
Vi tok turen innom Rørosmuseet for å lære mer om bergverkshistorien, bygningsvern, sørsamisk kulturhistorie og hvordan folk levde i de mer enn 300 årene gruvene og Smelthytta var i drift.
Her har det laget gruve og industrihistorie i mange hundre år.Smelthytta er en del av Røros Museum i dag. Det er også Slagghaugene som også står på verdensarvlisten.Gamle bygg fra gruvedriften og ikke minst de berømte slagghaugene på Røros.Røros ligger på fjellet omringet av skog og vidder. Elven Glomma deler byen i to. Inne i smelthytta på Røros gjennomgikk kobbermalmen en lang og omstendelig smelteprosess før det ferdige produktet var klart for eksport.Vi tok turen inn på Rørosmuseet for å lære mer om gruvedriften.Selve grunnlaget for Rørossamfunnet var bergverksbedriften Røros Kobberverk som du lærer mer om på museet.
Et glimt fra karrige kår på Røros – som vi lærte på Rørosmuseet
Den første smeltehytta på Røros ble anlagt i 1646, to år etter at det første malmfunnet ble gjort. Det ble et av Norges mest betydningsfulle kobberverk som på det meste hadde over 2000 mann involvert i drifta av 240 gruver.
Det vare tøffe kår for de som bodde og jobbet på Røros. Så tidlig som i 7 års alderen startet guttene å jobbe med gruvedriften. Sammen med far sin måtte de gå opp til 15 km med ryggsekk for å komme til gruvene for å jobbe. Der bodde de hele uka. På vinteren gikk de på ski for å komme fram til arbeidet.
Vi valgte å parkere bobilen på Røros IL Bobilparkering, som ligger like ved gamlebyen i Røros. Det er oppmerkede plasser, og tilgang til fasiliteter. Selve plassen er ikke noe å skryte av, men nærheten til Røros veier opp for mangel på sjarm. Det er infoplakater som forteller deg både hvordan du skal betale og hvor du finner fasiliteter og tømming.
Har du ikke vært med bobil på Røros ennå?
Da anbefaler jeg deg en tur dit – det er en flott og unik opplevelse enten du er interessert i historie eller ikke.
3 Comments
Pingback:
Pingback:
Pingback: