Norge > Fjellturer,  Norge > Rundreiser,  Norge > Vestlandet,  Norgesturer

Høstferie med bobilen

Høstferien er perfekt for å dra på fjelltur på jakt etter høstfarger med bobilen. Det er fantastisk utsikt fra bobilen på de mange severdige veistrekningene i Norge, og det er mange fine fjellturer for deg som liker å gå i fjellet. På denne turen fikk vi oppleve både Valdresflya, Panoramaveien, Hardangervidda, Fjelltur til Husedalen og en tur til Prekestolen, Suleskarveien og mye mer! En fantastisk tur!

Vi tok en rundreise i Sør-Norge den første uken i oktober og møtte på både snøvær, regn, strålenende sol og ikke minst fargesprakende natur. Og nettopp variasjon av vær er noe av det som er fascinerende med å reise rundt i Norge på høsten.

Reiseruten for vår bobilferie i Norge første uken i oktober.

Reiseruten for bobilferien:

Vi brukte 7 dager på turen, og vi hadde ikke planlagt reiseruten på forhånd. Det eneste vi visste var at vi skulle starte med å sette nesen mot Valdresflya på jakt etter høstfarger og muligheter for å gå i fjellet.

Etter 7 dager endte vi med denne reiseruten:

Larvik – Sperrillen – Beitostølen – Valdresflya – Bygdin – Fagernes – Panoramaveien – Hemsedal – Geilo – Hardangervidda – Kinsarvik – Husedalen – Hardangerfjorden – Odda – Låtefoss – Ryfylke – Preikestolen – Sirdal – Suleskarvegen – Rysstad – Setesdalen – Evje – Larvik.

Dag 1: Larvik – Sperrilen

Vi reiste rett etter jobb på fredag og kjørte mot Valdres. Like før det ble mørkt valgte vi å stoppe for natten på Sperillen Camping langs E16 nord for Hallingby. Der fant vi en fin plass nede ved vannkanten med flott utsikt over vannet og himmelen som ble til natt.

Denne prima plassen ble vår første overnatting.
Vi gikk en liten tur på campingplassen før det ble helt mørkt.

Det var stille på campingplassen så sent på høsten, men det var åpen kiosk med mulighet for å kjøpe mat, både fra butikken og fra serveringen.

Dag 2: Beitostølen – Valdresflya – Bygdin – Fagernes

Tidlig på morgenen reiste vi videre nordover E16 mot Fagernes. Et fint lite stopp på veien er Valdresporten som har noen fine gamle bygg og rariteter på jordet ved siden av veikroa.

Valdresporten er mer enn en veikro. Her er det også noen fine kulturminner å kikke på.

Fra Valdresporten gikk reisen i fint høstvær med fargesprakende trær og fin utsikt fra bobilen.

Mange fine farger langs E16 i oktober.
Fin utsikt over bondegårder og knallgrønne jorder.

Ved Fagernes kjørte vi nordover mot Beitostølen. Skal du videre over fjellet kan det være smart å kjøpe det du trenger i butikkene her. Eller bare ta et stopp for å bli litt kjent med denne koselige fjellandsbyen.

Sjekk ut mer om Beitostølen her!

Valdresflya – en av Norges beste fjelloverganger?

Etter Beitostølen er det kun en liten kjøretur opp forbi Garli før du møter på Bitihorn som kneiser høyt over Valdresflya. Så går turen forbi Bygdin og opp til toppen – hvor terrenget endrer seg til barskt snaufjell. Og der møtte vi på snø! Med stiv kuling og iskald vind fristet det lite å gå en fjelltur herfra, så vi parkerte heller bobilen på toppen og spiste dagens lunsj i bobilen med utsikt over fjellheimen.

Starten av Valdresflya går forbi fjelltoppen Bitihorn.
Vi parkerte på toppen av Valdresflye som var dekket med et snødryss.
Utsikt fra bobilen når vi tok lunsjen inne i bilen!

Vil du se flere bilder fra Valdresflya – klikk her!

Siden den planlagte fjellturen måtte avlyses grunnet sterk og kald vind, sjekket vi værmeldingen for å se om vi skulle kjøre videre nordover eller sørover. Det var ventet snøkaos nord for Valdresflya, så da valgte vi å kjøre sørover igjen.

Vakkert på Bygdin i høstfarger

Bare en liten kjøretur fra toppen av Valdresflya ligger Bygdin, med både hotell, café og store parkeringsplasser. Herfra går det båt om sommeren, men nå i oktober var den godt plassert på land. Vi hadde fremdeles noen timer igjen med dagslys, og parkerte bobilen i le av Synshorn nede ved Bygdin og gikk en kort, men veldig fin liten tur mens solen ennå skinte.

Vil du oppleve høstfarger er Bygdin et god valg!
Det var ikke mange folk i fjellet første uken i oktober, så det var god plass å parkere bobilen.
Kort tid etter vi hadde kommet tilbake fra gåturen ble landskapet borte i tåke og sludd.

Sjekk ut vår fine lille fottur ved Bygdin.

Så kom uværet inn over fjellet, med regn og snø – og vi satte kursen tilbake til Fagernes for å overnatte der. Vi skulle gjerne blitt på Bygdin, men tok ikke sjansen på å bli snødd inne i løpet av natten.

Dag 3: Fagernes – Panoramaveien – Hardangervidda – Kinsarvik

Den tredje dagen av høstferien våknet vi i bobilen på Fagernes Camping – til strålende sol. Værmeldingen sendte oss sør-vestover, og det første målet denne dagen ble derfor å kjøre over Panoramaveien.

Vi våknet opp til sol og strålende vær på Fagernes Camping.

Panoramaveien som gir deg panoramautsikt

Vi kørte vestover fra Fagernes til Røn hvor vi oppdaget at vi hadde kjørt feil, og endte istedet opp på en smal grusvei som sikkert kun blir brukt av bøndene som bor der….også oss med vår lille bybobil.

Den veien vi trodde vi skulle kjøre for å komme til Panoramaveien var stengt, så det ble en rundtur tilbake til Røn før vi satte kurset opp dalsiden og inn på Panoramaveien. I følge Google skal det ta ca 1 time å kjøre over fjellet til Hemsedal, men vil du nyte naturen og utsikten er det smart å legge inn litt ekstra tid. Kanskje du også vil benytte muligheten til å gå en fjelltur i det vakre terrenget?

En liten feilnavigering gjorde at vi endte opp på denne smale lokale veien.
Store deler av Panoramaveien er grusvei, men den er bred nok til to biler.
Dette er kanskje grunnen til at Panoramaveien har fått navnet sitt?
Når Skogshorn dukker opp foran deg i bilvinduet, er du straks på slutten av Panoramaveien.

Mer om vår tur over Panoramaveien kan du ser her!

Hardangervidda neste…

Etter Panoramaveien sjekket vi værmeldingen som sendte oss vestover mot Hardangervidda. Vi hadde håpet å finne et sted å parker bobilen ved Haugastøl, for så å gå en tur inn over vidda. Men, vi fant ingen steder som egnet seg for overnatting med bobil, så vi satte kurset mot Halne Fjellstue hvor det er mulig å parkere bobilen for natta mot et lite beløp.

Noen få kilometer før vi kom til Halne, ble den blå himmelen helt borte og vi kjørte inn i sludd og snø. Ved Halne Fjellstue tok derfor til takke med å bestille litt mat og se på været og droppet overnattingen der. Vi kikket langt etter det fine skiltet fra Turistforeningen som fristet med mange turstier…. Men, uten sikt tok vi ikke sjansen på en fjelltur til fots inn over vidda, så vi kjørte heller over hele Hardangervidda og ned til Hardangerfjorden.

Optimistiske kjørte vi inn mot Haugastøl med sol og blå himmel.
Høstfargene hadde satt sitt preg på Hardangervidda og Hallingskarvet.
Ved Halne Fjellstue ble det brått slutt på finværet!
En av disse turstiene kunne vi ha gått… men vi kjørte heller videre.
Selv om det var dårlig vær så er det fascinerende å se hvordan skyene og lyset jobber sammen (eller mot hverandre)
Endelig nede fra fjellet nådde vi Hardangerfjorden.
Vi parkerte bobilen i Kinsarvik for natten.

Bråvoll Camping i Kinsarvik ble vårt endested denne dagen. Vi kunne nyte kvelden med fin utsikt ut mot fjorden og himmelen som ble orange av solen som gikk ned.

Dag 4: Husedalen og Hardangerfjorden

Morgene etter våknet vi opp til en blikk stille Hardangerfjord og blå himmel. Da var vi ikke i tvil om hva vi skulle gjøre den dagen…

Men først måtte vi gå en liten tur i fjæra for å beundre de fine gamle båthusene som lå et steinkast fra campingplassen og bobilen.

Det er noe fascinerende med gamle skakke hus som ser ut som de kan fortelle mange historier.

Vakre Husedalen med fossene

Endelig skulle vi ut på fottur og oppleve naturen på nært hold. Selv om vi koser oss på tur i bobilen, er det ekstra flott å komme helt nært på naturen og gå på steder ingen biler kommer fram.

Været var på vår side med strålende høstvær, så vi kjørte den korte veien opp til Kinsarvik GoCart bane og parkeringsplassen der. Dette var startstedet for vandreturen opp Husedalen med hele 4 storslagne fossefall.

Vi hadde planer om å få med oss tre av fossene på vår tur opp langs elven. Husedalen har blitt omtalt som en av Norges flotteste vandreturer og vi gledet oss til å gå med bruset av de store fossene.

Etter en kilometer med lett terreng gikk det bratt opp langs vannrørene til kraftverket. Dette var ved den første fossen.
Den neste fossen var mektig! Vi stoppet for å nyte utsikten (og ta selfi uten å risikere livet på klippekanten)
Oppe ved den tredje fossen stoppet vi for å spise lunsj i solen! Det var herlig!
Turen tilbake ga også mange fine utsiktspunkt.

Turen opp og ned Husedalen tok oss ca 4 timer inkludert en god matpause ved Nykkjesøy. Det er en høydestigning på ca 400 meter, og merket sti hele veien. Noen steder litt bratt og mye stein, men ingen farlige eller krevende partier. Vi holdt et rolig, men jevnt tempo og koste oss på turen både opp og ned dalen.

Sjekk ut flere bilder og mer info om turen vår opp Husedalen her!

Hardangerfjorden neste…

Siden vi var tidlig ute på vår tur opp Husedalen, hadde vi god tid til å kjøre inn Hardangerfjorden mot Odda. Vi stoppet flere steder på veien, kjørte en liten tur utenfor hovedveien og inn på en smal vei (som vi heldigvis ikke møtte noen andre biler på). Norsk natur er fantastisk – enten den nytes fra bobilvinduet eller direkte i naturen.

Vi nyter kjøreturen langs med Hardangerfjorden mot Odda.
Vi tok en omvei opp dalsiden på smale veier mellom epletrærne.
Bli med på en liten bobiltur mellom epletrærne.
Det er fint langs med fjorden også!
Når vi nærmet oss Odda ble Hardangerfjorden smalere og fjellsidene høyere.
Foglefonna stikker seg fram på toppen av fjellet ved Odda.

Kveldsstemning i Odda

Odda var dagens endepunkt og vi fant oss en stor plass på bobilparkeringen, hvor vi var nesten alene denne oktoberdagen. Selve bobilparkeringen ligger helt ytterst på bryggen, og er ikke verdens vakreste sted… men løfter du blikket fra asfaltjungelen er det Hardangerfjorden som ligger foran deg! Det er også kort vei å gå til butikker og restauranter, så dette var et fint sted å stoppe for kvelden. Siden vi tross alt overnattet i en by, ble det middag ute på Smelthuset – en smakfull pizza!

Utsikt fra Bobilparkeringen i Odda.
Bobilparkeringen ligger i et industriområde på kaikanten, men det er kort vei inn til byen. Vi måtte ikke sloss om plassen denne dagen!
På kvelden blir til og med industrien i Odda pent når lysene er tent.

Dag 5: Ryfylket og Suldal

Denne dagen ble en dag med mye vær. Vi sjekket mulighetene våre før vi reiste videre og så at det var meldt bra vær på Preikestolen dagen etter. Og siden vi aldri hadde kjørt i Ryfylket før, ble valget enkelt. Ryfylke og Preikestolen ble neste steg i denne høstferien.

Vi kjørte først østover fra Odda, i retning Røldal. Hetlandsvannet like ved Odda gir en vakker utsikt fra bobilvinduet, og kort tid etter stoppet vi ved Låtefoss. Det var lite vann i Låtefoss denne dagen – nesten som 2 små bekker. Vi har tidligere opplevd Låtefoss som en stor brusende og mektig foss, så vi hadde forventet mer vann.

Heltlandsvannet like ved Odda ligger omgitt av vakre fjellsider.
Låtefoss var nesten som en liten bekk denne dagen.

Ved Røldal stoppet vi for å proviantere før vi kjørte sørover inn på den nasjonale turistvegen Ryfylke (riksvei 13) ved Håra. Der ble veien raskt smal og dalen enda smalere, og med en tåkelagt himmel som presset seg ned i dalen var det begrenset med utsikt den første delen av veien.

Røldalsvannet lå stille og blankt.
Så gikk turen inn på den nasjonale turistvegen Ryflke – og inn i tåkehavet.
Det var smale veier flere steder, og trange daler.

En liten stund etter å ha passert Suldalsosen tok vi av mot Suldal og Gullingen. En kort, men fin og liten fjellovergang. Vi fikk til og med sett litt av utsikten over fjellene før vi havnet midt i tåken igjen. Været skifter fort på Vestlandet.

Fjellovergangen ved Gullingen ved Suldal.
Så kjørte vi inn i det lave skylaget igjen.

Etter den lille fjellturen, var vi tilbake på riksvei 13 igjen, og fikk oss en liten fergetur fra Nesvik til Hjelmeland. Snart åpnet det seg en ny panoramautsikt over Hetlandsvannet og fjorden ut mot Stavanger.

Siste del av dagens etappe gikk til Preikestolen Camping hvor vi fikk følge av en håndfull andre bobiler. På denne campingplassen er det plass til et par hundre biler/vogner – men nå var det kanskje 10 bobiler på plassen.

Det passet oss helt perfekt, for da kunne vi glede oss til å gå til Preikestolen dagen etter – uten å måtte dele stien med mengder av andre turister.

Godt plassert på Preikestolen Camping kunne vi glede oss til neste dag!

Dag 6: Preikestolen og Suleskarveien

Tidlig denne morgenen gjorde vi oss klare for å dra til Preikestolen. Før klokken var 0900 hadde vi kjørt den korte veien til Preikestolen Fjellstu som er utgangspunktet for turstien inn til Preikestolen. Der var det god plass på parkeringsplassen, og vi kunne glede oss over å få stien inn til Preikestolen nesten for oss selv.

På den øverste delen av parkeringsplassen var det reservert til bobiler. Det var kun 2 andre der så tidlig på morgenen en fredag i oktober.

Det blåste litt, og gradestokken var på ca 5 grader – men vi hadde godt og varmt turtøy og fikk en fantastisk flott tur innover fjellet – og ut til det berømte platået.

Stien går opp flere bratte partier, men er godt tilrettelagt med sherpatrapper.
Dette er det som venter deg når du kommer fram. Og går du utenom sesongen og tidlig på morgenen som vi gjorde, kan du få platået nesten for deg selv.
Jeg var veldig fornøyd over å endelig ha kommet meg ut på Preikestolen. Men jeg våget meg ikke lenger ut på kanten enn dette.

Vi brukte litt over 3 timer tur/retur og stien er ca 4 km lang tur/retur. Det er ca 330 – 400 meters høydeforskjell å forsere i løpet av turen, men stigningene kommer i etapper. Så turen er enkel å gå, også for de som ikke føler seg som fjellgeiter.

Det blåste såpass kaldt den dagen vi gikk til Preikestolen at vi tok med oss nisten tilbake til bobilen. Og etter en herlig tur i fjellet, gikk turen videre med bobilen – i retning Sirdal og Suleskarveien.

Vi fikk et glimt av Lysefjorden fra Bobilen også.

Først gikk turen til Osanes for å ta ferge over til Lauvik. Derfra kjørte vi raskt innpå vei 508 østover mot Oltedal. En fin liten vei med fler gode utsiktspunkt.

På Seldalsveien mellom Forsand og Byrkjedal er det fin utsikt.

Når du kommer til Byrkjedal anebfales det å ta en stopp på Byrkjedalstunet. Vi tok oss ikke tid denne gangen, men var innom der for noen år tilbake og det er verdt et besøk. Les gjerne om den turen her – som også var en høsttur!

Turen gikk opp Sirdalen hvor vi hadde veien nesten for oss selv.
Ved Gravassryggen var det fin utsikt over fjellet i høstdrakt.
Så svingte vi inn på Suleskarvegen – Fv 987 / 337.

Suleskarveien i snødrakt

Suleskarvegen er Sørvestlandets høyeste veiforbindelse og om vinteren er den stengt. Men i oktober er det normalt åpent og vi kjørte over i lett overskyet vær, med god sikt. Det er 1050 meter over havet på det høyeste, og der hadde snøen lagt seg allerede.

Over Suleskarvegen fikk vi også veien nesten for oss selv.
Og vi møtte på snø over fjellet.
Noen steder hadde snøen allerede lagt seg, men veibanen var fri for snø og is.
Ved Brokke kom høstfargene tilbake, og like etter kjørte vi sørover i Setesdalen.

Etter å ha kommet ned i Setesdalen kjørte vi et kort stykke sørover til Rysstad hvor vi parkerte på Sølvgaarden Camping. Det er sjelden jeg reagerer på pris på campingplasser, men her synes jeg prisen ikke helt sto i stil med hva de leverte utenom sesongen. Spesielt når de ikke klarte å holde sanitæranleggene ryddig og rene. Jeg håper det som møtte meg når jeg skulle ta en dusj ikke var normal standard. Dusjen ble tatt i bobilen istedet.

Vi hadde vært på Sølvgaarden før og leid hytte, og var fornøyd den gangen, så det at de slurver med renhold var en lite hyggelig overraskelse.

Sølvgården ser bra ut. Håper du er mer heldig enn vi var sist gang vi besøkte stedet.

Dag 7: Rysstad – Evje – Larvik

Vi våknet opp til rimfrost på grasset og frostrøyk på elven.

Den siste dagen i bobilferien startet med frostrøyk over elven, og vi satte kursen sørover Setesdalen. Vi kunne ha valgt ruten over fjellet mot Dalen, men siden vi ikke hadde kjørt Setesdalen over Evje tilbake til E18 før, så valgte vi bort Telemarksveiene. Men jeg vil nok foretrekke turen over til Dalen framfor Setesdalen om valget skulle gjøres på nytt.

Veistandarden i Setesdalen er det ingenting å klage på.
Vi hadde vi strålende vær på vei ned Setesdalen, og fant til og med en foss langs veien – Reiårsfossen.
Ved Storestraumen er det en idyllisk rasteplass hvor du også kan studere et gammelt sluseanlegg.

Når vi kom til Evje gjorde vi oss ferdig med Setesdalen og tok av østover mot E18 for å reise hjem til Larvik. Men først tok vi et pitstop i Evje på Spisekroken for å bunkre opp med deilige ferske bakevarer. Anbefaler et stopp der, enten for å spise eller ta med mat.

Takk for følget

Reisehilsen fra Anne Bente

One Comment

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

0 Shares
Share
Pin
Tweet