Dag 8-10: Bobil til Île d’Oléron: En øyperle i Biskayabukta
Reisen med bobil til Île d’Oléron ble en flott og minneverdige tur på vår bobilferie i Europa. Før vi reiste hjemmefra hadde vi ingen kunnskap om denne øya – vi visste egentlig ikke at den eksisterte. Men, det er jo det flotte med bobil – reisen blir litt til underveis. Vi endte opp med tre dager med sol og sand mellom tærne på en øy som var som skapt for sommer og sol.
Øya har fantastisk vakre strender og sjarmerende landsbyer. Å reise til Île d’Oléron med bobil er den perfekte måten å oppleve alt denne vakre øya har å tilby.
I dette reisebrevet deler vi opplevelsene fra den 8 – 10 dagen på vår bobilferie i Europa sommeren 2024. Les alle reisebrevene her!
Fra Amboise med bobil til Ile d’Oleron
Den 8. dagen av vår bobilferie satte vi kurset mot Atlanterhavet og til Ile d’Oleron, en perle i Biskayabukta. Vi startet tidlig om morgenen og fulgte Loiredalen vestover til Tours. Etter Tours fulgte vi motorveien til Roquefort, og derfra gikk turen på landeveier til broen til Ile d’Oleron, hvor vi ble møtt av spektakulær utsikt over havet og en forfriskende sjøbris. Etter over en uke på tur, var det deilig å kjenne på sjøluften igjen.
Camping med bobil på Les Flots Atlantique
For vårt opphold på Ile d’Oleron valgte vi å bo to netter på Camping Les Flots Atlantique, en velutstyrt campingplass som ligger nær stranden på sørvestsiden av øya, nær fiskelandsbyen La Cotinière.
Det var en oppstykket campingplass med en litt spesiell inndeling av plasser, godt spredt ut over et stort område. Men campingplassen ligger veldig nær havet og i gangavstand til stranden, noe som gjorde det enkelt for oss å nyte stranden for både soling og gåturer.
Fasiliteter: Les Flots Atlantique tilbyr romslige plasser for bobiler, sanitæranlegg, lekeplass, restaurant og alle de nødvendige tømme og fyllefasilitene som det er behov for.
Kveldstur langs stranden på Ile d’Oleron
På kvelden ble den en gåtur langs en av de vakre strendene rett ved campingplassen vi bodde på. På kvelden var den lavvann, så det var ekstra stor plass for oss turgåere på stranden.
Under er det en bildeserie som ble tatt på kvelden. når vi gikk tur på stranden rett ved campingplassen.
Campingplassen lå like ved et gammelt kloster
Det var en liten bebyggelse rett ved campingplassen, med blant annet et gammelt kloster som så både overgrodd og nedllagt ut. Bildene under viser de gamle restene av klosteret.
Ile d’Oleron: Et ferieparadis ved Atlanterhavet
Ile d’Oleron er kjent for sine vakre strender, sjarmerende landsbyer og rike maritime tradisjoner. Øya, som er den nest største franske øya etter Korsika, ligger i Biscayabukta og er et populært reisemål for både franske og internasjonale turister. Med sitt milde klima, frodige landskap og mangfoldige aktiviteter er Ile d’Oleron et ideelt sted for en avslappende ferie med bobil.
Fakta om Ile d’Oleron
- Størrelse: Ile d’Oleron dekker et areal på omtrent 174 kvadratkilometer.
- Broforbindelse: Øya er forbundet med fastlandet via en bro som ble åpnet i 1966. Broen er gratis å krysse, noe som gjør øya lett tilgjengelig for bobilreisende.
- Klima: Øya har et mildt klima med behagelige temperaturer året rundt, noe som gjør det til et attraktivt reisemål uansett sesong. Men, den ligger også i Biskayabukta som kan gi en del vind og ustabilt vær.
- Østers og fiske: La Cotinière på sørvestkysten er den viktigste fiskerhavnen og Le Château-d’Oléron på østkysten er en viktig østershavn. Det er derfor mye østers på alle restauranter på øya (for de som liker det). Mange av de små østershusene er blitt forvandlet til kunstnerateliéer og salgsboder.
Strendene på Ile d’Oleron: Beach of Remigeasse
En av de største attraksjonene på Ile d’Oleron er de vakre strendene, og stranden Remigeasse er blant de mest populære. Denne brede, sandstranden tilbyr perfekte forhold for bading, soling og for å gå lange turer langs stranden.
Vi besøkte flere strender i området rundt campingplassen, og det var overraskende lite folk på strendene når vi dro dit for å sole oss. Vi hadde stranden en liten stund nesten for oss selv. Her er det kilometervis med strender, så ønsker du en strand uten trengsel er dette et godt sted – i alle fall i slutten av juni. Men, liker du å bade, må du være forberedt på kalde temperaturer. Det er Atlanterhavet som står rett på!
Bildene under er fra to forskjellige strandområder nær campingplassen. Og på ettermiddagen var det flest folk på stranden. Men det var langt fra fullt…
Det er derimot et par utfordringer på disse strendene
- Tidevannet gjør at strendene blir veldig brede når vannet trekker seg tilbake, og bading når tidevannet er lavt blir ikke like attraktivt som når tidevannet var høyt og bølgene slo mot stranden.
- I tillegg var vannet kaldt. Så kaldt at jeg duppet føttene i vannet, og bestemte meg raskt for at det var alt for kaldt. Omtrent som en maidag hjemme i Vestfold – 16-18 grader om jeg skal tippe.
Men til tross for ovennevnte, så var det en fornøyelse å besøke disse strendene. Anbefales på det varmeste. De to neste bildene viser forskjell på vannstanden med bare en times mellomrom.
Sykkeltur til fiskelandsbyen La Cotiniere
Kun noen kilometer fra campingplassen lå øyas fiskehovedstad – den sjarmerende kystlandsbyen La Cotiniere. Denne livlige fiskerlandsbyen er kjent for sin pittoreske havn og autentiske maritime atmosfære.
Vi spaserte langs kaiene, så på fiskebåtene og ruslet rundt i den lille byen. Landsbyen har mange cafeer og restauranter og er du glad østers, reker og fersk fisk har du kommet til rett plass!
La Cotiniere har også en del lokale kunstnere og håndverkere solgte unike varer i de mange små butikkene i byen. Vi likte godt den gode sommerstemningen og den avslappende atomsfæren.
Flere bilder fra La Cotiniere ser du under her:
Phare de Chassiron: En Historisk Perle på Ile d’Oleron
Etter to netter med bobil på Ile d’Oleron var det på tide å reise videre. Det var mye vind denne dagen og værmeldingen var ikke spesielt bra for de neste dagene. Vi bestemte oss defor for å reise videre, men først ville vi besøkel Phare de Chassiron, øyas nordligste punkt og det historiske fyret som har vært et viktig navigasjonspunkt for sjøfarere i århundrer.
Fyret Phare de Chassiron
Phare de Chassiron ble bygget i 1836 og har siden den gang stått som en vokter over Biscayabukta, og guidet skip trygt gjennom de farlige farvannene rundt Ile d’Oleron. Fyret er 46 meter høyt og har en lysrekkevidde på 52 kilometer, noe som gjør det synlig fra store avstander. Fyret har blitt modernisert flere ganger opp gjennom årene, og i dag er det utstyrt med moderne lys- og navigasjonssystemer.
Før fyret ble bygget, var området kjent for sine mange skipsforlis. Kystlinjen rundt Ile d’Oleron er preget av sterke strømmer og skjulte rev, noe som gjorde navigasjon vanskelig, spesielt om natten eller i dårlig vær.
Flott kyststi og parkområde rundt fyret
Fyret er omgitt av vakre hager og et informativt museum som forteller historien om fyret og området rundt. Det er også mulig å gå alle trappetrinnenen opp til toppen av fyret, men vi var fornøyte med å utforske hagen og kyststien rett ved fyret..
Ved foten av fyret er det en flott park, og landskapet rundt bærer preg av at det ligger hardt til for vær og vind. Tusenvis av besøkende kommer hit hvert år, og fyret er et av de mest besøkte attraksjonene på Ile d’Oleron
Enkel parkering for bobilen på Phare de Chassiron
Rett ved fyret er det to store parkeringsplasser. Den ene er det plass for bobiler, men kun på dagtid for å besøke fyret og kyststien. Mange besøkende kom også med sykkel, da avstandene på øya ikke er større enn at det er mulig å sykle til de fleste stedene på øya.
Etter 3 dager med bobil på Ile d’Oleron gikk turen videre
Vi var 2 halve dager og en hel dag på øya, og likte godt det vi så og opplevde. Selv om klimaet og temperaturen er relativt grei, så er været lunefult ved Atlanterhavskysten. Vi reiste derfor tidligere fra øya enn først planlagt. Men det er jo det som er flott med bobil. Vi legger opp reiseruten underveis.
Etter besøket på Phare de Chassiron, forlot vi Øya og kjørte den korte veien mot Royan på fastlandet.
Der passerte vi mange østersutsalg og rundkjøringer med minihus og andre illustrasjoner/byggverk.
Vi var klare for et par dager og netter i Saint-Georges-de-Dionne, og opplevelser fra dag 10 og 11 fra vår bobilferie 2024, kommer i neste reisebrev.
Bobilhilsen fra Anne Bente